Anmeldelse av stykket «Aske»
Åpningsforestillingen i går var Aske. Dette var kveldens høydepunkt, det er vi alle enige om! Stykket er regissert av Yngvild Aspeli/Cie Pleux Polaire. Aske er et annerledes, spennende og sterkt stykke, som gjorde inntrykk på flere av oss. Regissøren har brukt flere forskjellige og interessante virkemidler for å formidle budskapet sitt på en best mulig måte. Bruken av dukker, arbeidere på scenen, bobinett, lys og lyd fungerer godt sammen, og gir stykket en helhetlig fremstilling. Et bobinett er et gjennomsiktig lerret, som det kan vises bilder og tekst på. Dette forhenget blir også brukt for å gi en 3D-effekt når dette passer inn. Settingen, dukkene og skuespillerne bidrar til en bisarr stemning, som likevel ikke alltid går for langt.
Aske starter med en dukke og skrift på bobinettet. Dette setter stemningen. I resten av stykket får vi møte flere karakterer og settinger i gjennom fortiden, nåtiden og fremtiden. Etterhvert skjønner vi mer om hva som har skjedd, og hva som er på vei til å skje. Fra starten av har man tanker om hva som foregår, men etterhvert får man nye hint, noe som kan gjøre en forvirret, og bidrar til at man tenker annerledes. Stykket setter fokus på utfordringer i forskjellige relasjoner, blant annet om hvordan det kan være å leve i en familie. Vi får møte karakterer i forskjellige aldre og livssituasjoner. Det er ikke så mange karakterer, men det er fortsatt ikke alle vi får vite så mye om. Det er ingen replikker, men med hjelp av tekst på bobinettet og tydelige bevegelser, forstår vi forsatt mye av handlingen.
Aske kan tolkes og oppleves på forskjellige måter. Når stykket er ferdig, kan man sitte igjen litt forvirret, selv om man har sett et bra stykke. Regissøren vil fortelle om det gode og det onde i mennesker, og om hvordan disse sidene kan påvirke, og noen ganger overskygge hverandre. Vi får blant annet møte en pyroman, og en familie med forskjellige utfordringer. Disse karakterene påvirker også hverandre på ulike måter.
Vi likte stykket godt. Scenografien var interessant, lys og lyd var bra, og det var dyktige skuespillere. Opplegget var proft og godt gjennomtenkt. Er det noe vi skal pirke på, så må det være at det ikke alltid var så lett å lese teksten på bobinettet, på grunn av lyset i bakgrunnen, og fordi teksten gikk bort for fort. Dette førte til at vi ikke alltid fikk helt med oss kva som skjedde noen ganger. Dette er forsatt bare småpirk, og vi synes stykket er et av de beste vi har sett hittil. Vi takker gruppa for en veldig bra opplevelse og ønsker dem lykke til videre!
Vi anbefaler stykket for ungdom og voksne. Aldersgrensen er 14 år, noe vi skjønner. Ta med deg venner og familie for å få en god teateropplevelse!
