Pavlovs tispe

« Ivan Pavlov forsket på fordøyelsessystemet hos hunder ved å samle saliva (spytt) som hundene utskilte. Han målte og analyserte spyttet som kom under forskjellige forhold. Pavlov oppdaget at hundene ofte utskilte spytt før de hadde fått maten i munnen, og startet forskning på dette fenomenet. Etter hvert ble forskningen mer fokusert på dette fenomenet, enn spyttets kjemiske innhold. Han gjennomførte en lang rekke eksperimenter hvor han manipulerte (forandret) stimuli før hundene fikk mat. Gjennom disse eksperimentene fant han de grunnleggende «lovene» for etablering og ekstinksjon av det som ble kjent som «betingede reflekser». Disse eksperimentene ble gjennomført mellom 1890 og 1910.» (Wikipedia.no)

«Pavlovs tispe» er et slags standupteater med Camara Joof som er regissert av Kai Johnsen. Camara synger, danser og forteller om hendelser fra sitt eget liv på forskjellige språk og ulike norske dialekter. Dette gjør hun gjennom hele forestillingen, noe som gjør stykket spesielt og ekstraordinært. Hun snakker om hvordan vi ser på oss selv og andre, om hvordan språk henger sammen med makt, og om hvordan verden er med på å forme identiteten til hvert enkelt menneske.

Forestillingen er produsert av Den mangfoldige scenen AS i samarbeid med Brageteatret og BUL/Nynorskens hus. Under arbeidet har Lasse Passage stått for komposisjon, mens Ola E. Bø har vært språkkonsulent. I stykket forteller Camara om utfordringer hun og regissøren Kai Johnsen har hatt. Camara forteller om hvordan ulikhetene deres gjorde det krevende å jobbe sammen. Hun som en mørkhudet bifil kvinne, og han som en hvit, heterofil mann. Camara forteller hvordan de etter hvert klarte å samarbeide, og om hvor og hvordan de fant inspirasjon.

I stykket følger vi Camaras personlige reise gjennom livet i Oslo, Sandefjord, ut i verden og tilbake igjen. Tematikken er svært relevant for unge i dag. Som ung kan en stille seg selv spørsmål som: «Hvem er jeg?» og «Hva er greit?»   Alle mennesker har sin egen historie å fortelle, og ette er Camara opptatt av. Alle menneskers historier er like viktige, uavhengig av hvem man er. Camara forteller som tidligere nevnt, om hvordan livet hennes har vært og er som en bifil mørkhudet kvinne i Norge og i resten av verden.  Hun skildrer hva hun har gjort i ulike situasjoner, og om de ulike opplevelsene sine. Når har hun kommet til kort, og når har hun gått for langt?

Camara er ærlig og åpenhjertig når hun forteller. Blandingen av sang, dans og fortellinger gjør forestillingen spesiell og underholdene. Hun forteller om alvorlige ting, men også om litt morsommere saker. Hun setter ting på spissen, for å få frem poenget sitt, noe hun får til svært godt. Hun forteller om hva for eksempel etnisitet, kjønn og legning har noe å si for hvordan mennesker behandler hverandre. Hun kommer med eksempler på hvordan hun og andre hun kjenner har blitt utsatt for diskriminering. Hun forteller om familie og venner, og andre mennesker hun har møtt gjennom livet sitt.

I arbeidet mot denne forestillingen har Camara blant annet hentet inspirasjon fra dagbøkene hun skrev da hun selv var ungdom. Hun sier selv at målgruppen for forestillingen er de eldste på ungdomsskolen og  videregåendeelever. I gjennom stykket sitt vil hun hjelpe ungdom med å forstå at alle er like viktige, at de bestemmer over seg selv og egen kropp, og at man ikke skal akseptere alt det andre sier og gjør mot deg. I gjennom forestillingen oppmuntrer hun dem i publikum til å være seg selv, og til å ta så gode valg som mulig.

Det å finne et navn på stykket var en krevende prosess for Camara og regissøren. Til slutt ble de enige om «Pavlovs tispe». Camara kjenner seg igjen i fenometet om klassisk betinging og «Pavlovs hunder». Hun har selv følt at hun har gjort som andre har bedt henne om, og latt samfunnet styre og påvirke henne negativt.

Vi suserne likte «Pavlos tispe» veldig godt. Camara er dyktig og formilder budskapet sitt på en svært god måte. Forestillingen er variert. Noen ganger er den morsom, mens andre ganger har den et mer alvorlig preg. Camara er ofte humoristisk mens hun forteller om alvorlige ting. Dette gjør kanskje fler interesserte, og at man følger bedre med.

Vi anbefaler alle ungdommer og voksne å se «Pavlovs tispe». Det er en flott og sterk forestilling om hvordan det er å være ung i verden nå. Camara er dyktig og har god kontakt med publikum. Vi anbefaler ungdommer og voksne til å se Camara Joof i «Pavlovs tispe»!

Hue og Sigrid.