Kunsten at være modig i mørke

«Mørkemodig» er en spennende, og magisk forestilling for de små. Barn fra 5 år og oppover får her, ikke bare se, men også høre alt det vakre og fantastiske som vi kun kan oppleve i mørke. Med hodetelefoner på ørene, går vi inn i det «mørke rommet» der vi blir bedt om å være helt stille. Vi møter skyggen som vi ikke kan se, men bare høre. Hun viser oss rundt i den fremmede skogen der dyr og magiske vesen lever. Dette er en oppdagelsesferd i mørke.

Utøverne i denne fremvisningen er Maria H. Nygård, Caisa Strømmen Røstad, og Ingeborg Karoline Spjelkavik Rød. De lykkes virkelig å få med seg barna på alt som skjer, og alt de må følge med på. Denne gangen var det kun 5 til 6 barn med, og nesten mer enn 10 voksne. Før det begynte fikk vi beskjed om at dette var en forestilling for yngre, og at vi voksne måtte finne vårt indre barn for å få oppleve det magiske i visningen, og det gjorde vi. For å si det sånn, så var det ikke bare de yngste som fulgte spent med, og ventet på instruksjoner fra stemmen vi hørte. Alle i publikum, store og små, var helt inne i den nye verdenen.

Det beste med denne forestillingen for meg, var lyden. Som sagt så fikk vi hodetelefoner utdelt før vi gikk inn, og jeg er ganske sikker på at det ikke hadde vært den samme opplevelsen uten dem. Det vi hørte av musikk og stemmer var i 3D lyd, og fikk derfor vår oppmerksomhet med en gang. Noen som beveger seg bak busken til høyre, eller en fugl som flyr over oss, alt hørtes så godt som ekte ut, og fikk de fleste i rommet til å snu seg flere ganger for å se om det faktisk var noen bak dem.

Ikke nok med det, så syns jeg at denne måten å utføre visningen på, er en enkel måte å fange oppmerksomheten til publikumet. At vi som ser på kan gå ut på gulvet og være interaktive med skuespillene, får barna til å skjønne at dette er noe som de kan være delaktige i. Det er ikke en forestilling som sier «se, men ikke rør».

Til slutt så må jeg si at det ikke var mye i denne forestillingen som kunne blitt bedre. Framføringen fikk alle i publikumet til å bli engasjerte i alt som skjedde. Hadde noen spurt meg om denne var verdt å se, hadde jeg sagt ja. Ikke bare for barn, men også for de voksne. Jeg tror de kan ha godt av å finne fram sitt yngre «jeg» iblant, og ikke bare være de kjedelige voksne som sitter utafor og venter på at forestillingen skal være ferdig.

I helhet var det gode skuespillere/ dansere, kult lydopplegg, og mange spennende effekter. Litt synd at det bare varte i en halvtime.

Anmeldelse av Linnèa Sandberg

Foto av Mariell Amélie Lind-Hansen