Fighting Gravity

Da jeg kom inn i salen var førsteinntrykket vårt at det var en liten og intim scene, med spennende oppsett. Jeg hadde høye forventninger på grunn av et såpass spennende og viktig tema, og gikk ut med forventningene godt oppfylt.

Forestillingen handler om hoppjentenes kamp om å få konkurrere i idretten sin på lik linje med guttene. Den handler også om å kunne følge drømmene sine og prøve å kjempe imot det som står i veien for det. De får med informasjon om et viktig tema uten at det blir kjedelig. De klarer å få med humor uten at det blir useriøst. Vi snakket litt med to av skuespillerne etterpå, og de sa at grunnen til at de valgte dette temaet var blant annet at selv om hoppjentene ikke er så kjent, eller er et så stort tema for alle, så er den urettferdigheten hoppjentene må føle veldig gjenkjennelig.

Starten vekker med en gang oppmerksomheten min. Med ungdommelig musikk, og en spennende effekt av mennesker som kommer ut fra en haug av skumgummi. Vi er alle enig i at de få rekvisittene som ble brukt, ble tatt i bruk på mange interessante måter, som fikk frem de kule effektene.

Denne forstillingen traff meg som er 15 år godt. Jeg synes den passer perfekt for den målgruppen den er ment for (fra 13). Forestillingen drar inn elementer fra nåtiden som for eksempel skam, pluss at temaet er veldig nytt, siden det ikke er lenge siden kvinner fikk begynne å konkurrere i hoppbakken. Forestillingen handler etter min mening aller mest om den urettferdige kampen kvinner har vært nødt til å kjempe for å hoppe, men også om de indre kampene man må kjempe.

Det var veldig god kontakt med publikum, en av skuespilleren stilte til og med et spørsmål. Da en baby skrek i publikum brukte skuespilleren det som en del av stykket.

Videoene ga et godt inntrykk på hvordan hoppjentene har hatt det. Jeg satt igjen med medfølelse for dem.

Det var lett å skjønne alt som ble sagt og skuespillerne hadde tydelig diksjon selv når de snakket inn i skumgummiklossene.

Det var høy musikk innimellom uten at det ble ubehagelig, det var akkurat passe.

Etter å ha sett forestillingen satt vi igjen med mange forskjellige oppfatninger av stykket. Mange av oss var overveldet over hvor bra det var, mens andre syntes det var bra, men at de hadde sett bedre. Personlig synes jeg stykke var utrolig bra og tar for seg et kjempeviktig tema som kommer tydelig frem gjennom stykke, og som ikke er et tema som får en tydelig ende. Jeg tror dette er fordi det ikke egentlig er noen ende på tema diskriminering.

 

Idé og regi: Anders Borchgrevink
Tekster av: Anders Borchgrevink, Sulekha Ali Omar, Kristoffer Veiersted, Andrea Vik, Nelly Winterhalder
Koreograf: Marianne Kjærsund
Dramaturg: Matilde Holdhus
Med: Andrea Vik, Kristoffer Veiersted, Sulekha Ali Omar
Lys- og videodesign: Oscar Udbye
Musikk: Torgny Amdam og Mattis Tallerås
Lydtekniker: Stig Vikestrand
Videofotograf: Lukasz Zamaro
Kostyme: Solveig Holthe Bygdnes
Ytre øye: Hildur Kristinsdottir