The Wolf Game

The Wolf Game handler om en merkelig prins, og hans tjener, og alt som skjer i deres spisestue. Vi får se tjeneren prøve så godt han kan å gjøre jobben sin, men prinsen kan være en vanskelig mann, og han får til å gjøre hele forestillingen veldig komisk. Prinsen har en ulvefigur han leker med på sin måte, men det liker ikke tjeneren.

Denne forestillingen var for aldersgruppen seks år og oppover, men allikevel gledet jeg meg til å se den. Jeg hadde høye forventninger, og håpet på å få meg en god latter, noe jeg  tror mange andre også håpet på. Latteren begynte tidlig i foretillingen med en gang prinsen begynte å ta sin rolle i historien.

Gjennom hele forestillingen var det mye latter fra publikum. Skuespillerne var veldig morsomme, og flinke. De fikk sagt alt uten å si et eneste ord, noe som krever mer bevegelse og uttrykk gjennom kroppsspråk, og det var noe disse to mennene fikk til med glans. De gjorde ikke ting for fort, så alle fikk tid til å se, og le. Morsomme rekvisitter gjorde også sin entré, og disse ble brukt av skuespillerne på en god måte. Skuespillerne jobbet mye sammen med musikken der det passet seg, og gjorde bevegelser i takt med den, som gjorde det veldig gøy å se på. I stedet for å ha én del med musikk, og én del med skuespill, så fikk de takten i musikken til å bli en del av skuespillet, og det samlet alt på en god måte.

På utsiden av salen, da forestillingen var ferdig, var de fleste barna jeg hørte svært begeistret over det de nettopp hadde sett, og det var i tillegg jeg også. Jeg hørte et barn si at det var “det beste skuespillet jeg noensinne hadde sett”, og jeg kan si meg enig i at det var en av de bedre forestillingene jeg har sett på en stund. Jeg snakket også med noen barn som syntes alt var morsomt, og de lo veldig mye under forestillingen.

Dette var et veldig bra skuespill. Jeg oppfattet det som at denne ulvefiguren prinsen lekte med, skulle representerte et ondt sinne inne i den som lekte med den. Jeg tror nok ikke at en seksåring, som er akkurat innenfor målgruppen, ser hva denne ulvefiguren egentlig er, og derfor synes jeg de har gjort en veldig god jobb med å lage denne forestillingen, på en måte slik at du ikke egentlig trenger å få med deg alt det gjemte i temaet. For det er et fantastisk gøyalt stykke som er spennende å bare se på uten å tenke også. Musikken er svært passende, og god å høre på. Lys var også noe av det bedre jeg har sett. De fikk plassert mye fokus der det skulle være ved hjelp av dette lyset, og det er noe jeg føler er svært viktig, når det kommer til skuespill.

 

Nikolai

 

Med Daniel Gol/Michele Puleio og Alessandro Nosotti
Tekst og regi: Daniel Gol, Laura Marchegiani, Alessandro Nosotti