Skyggespill

Skyggespill er et utrolig fint stykke att opp av Det Norske Kammerorkester, hvor de har brukt Verklärte Nacht som utgangspunkt. I denne forestillingen har de nesten ikke brukt noe stemme. I stedet har de brukt strykeinstrumenter som fiolin, bratsj og cello. De bruker musikk til å få frem stemningen, og de bruker musikken til å kommunisere. At forestillingen heter «skyggespill» er ikke så rart, ettersom skygger blir brukt som en stor og viktig del av skuespillet.

Det hele starter med at en gutt går rundt på gulvet før han setter seg i senga som står omtrent midt på gulvet. Han spiller litt på fiolinen sin før han sovner. Så våkner han igjen, og nå tror jeg han begynner å drømme. Gutten spiller fiolin alene, sammen med skygger og med andre som har kledd seg ut som noe som kanskje skal være fantasidyr. Ganske kort tid etter at han begynner å drømme, blir han redd, og jeg tenkte at dette var et mareritt, men til slutt ble han glad. Denne forestillingen er rolig, dramatisk, skummel, spennende, avslappende og glad.

Jeg synes denne forestillingen var veldig fin, og jeg synes den passer med målgruppa, som er 6 til 12 år. Man ser at den er lagd for barn, men jeg tror likevel at det er en forestilling som er lett å like. Uansett om man ikke liker klassisk musikk så godt, så er det fortsatt mulig å like dette. Denne forestillingen er en mulighet til å lene seg tilbake og bare nyte den vakre, deilige musikken og det gode skuespillet. Jeg anbefaler den hvertfall sterkt.