Sherlocks siste sak (forhåpentligvis ikke): Tåken

Vi har sett mange fine og spenstige forestillinger i løpet av denne uka, men den beste av dem er garantert ”Sherlocks siste sak: Tåken” av Robsrud & DeaN. Forestillingen er en ny oppfatning av den velkjente historien ”hunden fra Baskerville” skrevet av Arthur Conan Doyle. Forestillingen bygges opp på løgner og sannheter og den får publikum til å ta stilling til problemene. ”Tåken” er et interaktiv stykke som passer for alle fra 10 og oppover.

Forestillingen var en god blanding av seriøsitet, humor, musikk og gode kostymer. Samtidig som stykket var godt gjennomtenkt, var det en slags useriøs og mer avslappet holdning som gjorde at man fikk en mer hverdagslig og kameratslig holdning til stykket og skuespillerne. Bare det faktum at det bare var to skuespillere som spilte alle rollene, førte til morsomme og kreative løsninger på både karakterer og kostymer.

På forhånd, var dette stykket det vi gledet oss til mest, siden vi alle allerede er store fans av serien ”Sherlock” som går på Netflix. Vi gledet oss til å se enda en tolkning av denne figuren og vi hadde hørt at vi skulle få bli med på å løse mysteriet, noe vi så frem til. Forventningene våre ble umiddelbart besvart ved nydelig sang og fanteri. Selv om åpningen var ett høydepunkt i seg selv, var ikke dette det eneste. Mildt sagt.

Gjennom forestillingen fikk vi flere innblikk av hysterisk humor, ved både vitser og morsomme kostymebytter. Skuespillerne viste i stykket stor selvironi, som for eksempel da de drepte sin egen tekniker i løpet av framføringen. Dette påvirket også publikum, og vi følte at det ble en glad og lettet atmosfære i salen gjennom hele oppvisningen, noe som kan være vanskelig å oppnå. Atmosfæren ble bare forbedret gjennom deres kommunikasjon med publikum, hvor vi fikk være med på å gi effekter gjennom lyd og andre morsomme påfunn.

Som sagt tidligere synes vi ”Sherlocks siste sak: Tåken” var den beste av mange gode forestillinger gjennom Showbox-uka. Grunnen til dette er at vi synes skuespillerne virkelig traff oss med humoren sin, som var nokså genial. De gikk fram på en amatørmessig, men profesjonell måte, som igjen forbedret dette inntrykket. Alt i alt en strålende oppvinsning!

Even, Håkon og Simon, SUS 2017